Dette er et standard garantidokument som har til formål å sikre private utleieres interesser ved leiers mislighold av en husleieavtale. Kommunene kan tilby denne garantien når de skal garantere for at leier oppfyller sine avtaleforpliktelser og som er tiltenkt tilfeller hvor personer eller familier lever på stønad fra NAV. Dokumentmalen har hensyntatt de krav Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet for en slik selvskyldnergaranti. Garantien er en selvskyldnergaranti som innebærer at garantisten plikter å utbetale garantibeløpet selv om det skulle være uenighet mellom utleier og leier i det underliggende husleieforholdet. En selvskyldnergarantist har riktignok rett til å foreta en selvstendig vurdering av om det foreligger et mislighold i husleieforholdet, men dersom vurderingen i ettertid viser seg å være feil, vil en eventuell tilbakeholdelse være garantistens risiko. Når kommunen stiller selvskyldnergaranti, hefter den sammen med leier for kravet, og utleier behøver ikke søke dekning hos leier før han kan holde seg til garantisten. Dette betyr at utleier ikke plikter å prøve å tvangsinndrive kravet direkte fra leier før garantien utløses. En slik prosess krever blant annet at man får dom for kravet og deretter går til namsmannen for å få det tvangsinnkrevet etter tvangsfullbyrdelsesloven. Garantien er ikke del av husleieavtalen, og regulerer i utgangspunktet bare rettsforholdet mellom kommunen som garantist og utleier. Av pedagogiske hensyn, er det i punkt 5 bokstav c) likevel tatt inn en bestemmelse som presiserer for utleier at krav etter leieforholdets opphør må rettes mot leier. Dette for å sikre at utleiere som har garanti ikke misforstår og tror at det er tilstrekkelig å holde seg til kommunen som garantist. Last ned veiledningen for utarbeidelse av kausjonen.
|