I arveloven (lov av 14.06.2019 med ikrafttredelse 01.01.2021) er det regler om hvordan en persons eiendeler skal fordeles etter at vedkommende er død. Noen av reglene kan ikke fravikes, for eksempel reglene om hvor mye livsarvingene skal arve (pliktreglene). De fleste av reglene kan imidlertid fravikes.

Dersom en ønsker at formue skal bli fordelt på en annen måte enn hva arveloven fastsetter, må en opprette et testament som gir uttrykk for hvem som skal overta formuen, og eventuelt på hvilke vilkår.

Dette er et gjensidig testament med to testatorer som testamenterer til fordel for hverandre. Tradisjonelt og praktisk er det ektefeller uten livsarvinger og personer som lever sammen uten å være gift som setter opp gjensidig testament. Det er ikke noe krav etter loven at partene må testamentere alt de eier eller like store deler til hverandre.

Teksten innenfor parentesene i dokumentet er alternativ tekst og benyttes bare dersom den er aktuell i ditt tilfelle.

Et testament er i enkelte tilfeller bare gyldig når det er stadfestet av Kongen. Denne kompetansen er delegert til Statens sivilrettsforvaltning, klikk her for nærmere informasjon.

Testator kan sende testamentet til oppbevaring hos tingretten, jfr arvelovens § 63. Dette er gebyrlagt med 0,8 ganger rettsgebyret.

Klikk her for mer informasjon om arv og testamenter.