I arveloven (lov av 14.06.2019 med ikrafttredelse 01.01.2021) er det regler om hvordan en persons eiendeler skal fordeles etter at vedkommende er død. Noen av reglene kan ikke fravikes, f.eks. reglene om hvor mye livsarvingene skal arve (pliktreglene). De fleste av reglene kan imidlertid fravikes.

Dersom en ønsker at formuen skal bli fordelt på en annen måte enn hva arveloven fastsetter, må en opprette et testament som gir uttrykk for hvem som skal overta formuen, og eventuelt på hvilke vilkår.

Her er noen eksempler på noen praktiske testamentsituasjoner:
- Testator har ikke ektefelle eller slektsarvinger etter loven.
- Testator har ikke livsarvinger men slektsarvinger og ønsker en annen fordeling enn hva arveloven bestemmer.
- Testator har ektefelle og nære slektsarvinger, men ikke livsarvinger, og ønsker at ektefellen skal arve mer enn halvparten av formuen.
- Testator har ektefelle og formuen er særeie, uten at det er bestemt at særeiet skal betraktes som felleseie ved testators død.
- Testator har livsarvinger og ønsker å råde over den frie tredjepart av formuen.
- Testator har samboer.

Et testament er i enkelte tilfeller bare gyldig når det er stadfestet av Kongen. Denne kompetansen er delegert til Statens sivilrettsforvaltning, klikk her for nærmere informasjon.

Testator kan sende testamentet til oppbevaring hos tingretten, jfr arvelovens § 63. Dette er gebyrlagt med 0,8 ganger rettsgebyret.

Klikk her for mer informasjon om arv og testamenter.