Informasjonen er hentet fra Konkursrådet:
For at noen skal gå konkurs, må vedkommende være insolvent. Det motsatte av å være insolvent er å være solvent. Disse ordene brukes som merkelapper på den økonomiske tilstanden til en bestemt person eller et selskap, se konkursloven § 60.
Dersom man er insolvent, har man ikke nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide. Du er likevel ikke insolvent selv om du iblant må utsette betalingen av enkelte regninger, for eksempel av husleien. Ordet insolvens brukes bare når mangelen på kontanter vil vare i en viss tid framover. Akkurat hvor lang denne tidsperioden må være, er ikke bestemt i loven.
Selv om en skyldner mangler kontanter, er han ikke insolvent så lenge alle eiendelene hans til sammen har større verdi enn all gjelden som han er ansvarlig for.
For en fordringshaver som forgjeves har søkt dekning for sitt krav, kan det likevel være svært vanskelig eller umulig å bevise at skyldneren er insolvent. Konkursloven åpner derfor adgang til å slå en person konkurs dersom han etter varsel om konkurs ikke gjør opp for seg, se konkursloven § 63. Dette kalles for presumsjon for insolvens.
Konkursvarselet skal ikke sendes før det er gått 4 uker fra skyldneren skriftlig ble avkrevd betaling. 4 ukers fristen kan ikke regnes fra forfallsdagen, men fra den dag det ble sendt betalingspåminnelse eller purring, se § 63.
Varselet skal sendes det lokale Hovedstevnevitnet som forkynner kravet og konkursvarselet til skyldneren. Hovedstevnevitnet vil normalt kreve et forkynnelsesgebyr tilsvarende 1/2 rettsgebyr (R). Konkursvarselet sendes i to eksemplarer til Hovedstevnevitnet som begge må underskrives av saksøker.
Fra den dag skyldneren er forkynt kravet har han en frist til innen 2 uker til å gjøre opp for seg. Dersom han ikke gjør opp for seg innen denne frist, må fordringshaveren i løpet av de neste 2 ukene begjære ham konkurs. Er ikke begjæring om konkurs kommet inn til skifteretten innen 2 uker må det sendes nytt konkursvarsel.
|
