Hvilke servitutter og andre rettigheter kan tinglyses?

En avtale om en rettighet på en annen persons eiendom, i mange tilfeller også kalt servitutt, kan tinglyses.

Hvilke type rettigheter og avtaler som kan tinglyses er regulert i tinglysingsloven § 12. Det viktigste er at avtalen må gjelde rett til å bruke eller til å få et gode knyttet til en annen persons eiendom, eller at det avtales forpliktelser eller begrensinger i måten eieren selv kan bruke sin egen eiendom.

Noen av de vanligste rettighetene som tinglyses er avtaler om forkjøpsrett, bruksrett til parkeringsplass, leierett i bygning, veirett, borett, fiskerett, beiterett, hugstrett, rett til båtfeste, rett til å ha vann- og kloakkledning over naboens grunn, plikt til å være medlem i velforening, byggeforbud, deleforbud, salg- og pantsettelsesforbud (urådighet) osv.

Rettigheten eller forpliktelsen tinglyses på den eiendommen hvor rettigheten utøves eller er å betrakte som en heftelse, også kalt den ?tjenende eiendom?. Avtalen må gjelde både for den nåværende eieren av eiendommen og for fremtidige eiere dersom den skal tinglyses. Personlige avtaler som kun forplikter avtalepartene kan ikke tinglyses.

Det er ikke et krav om standardisert oppsett for tinglysing av avtaler eller erklæringer om rettigheter. Men du må gjerne bruke vårt veiledende skjema, slik at du husker å få med deg alle de nødvendige opplysningene som kreves for tinglysing.