Den lovbestemte uskifteretten for samboere kan på visse vilkår enten være utvidet eller innskrenket ved testament. Uskifteretten kan dessuten utvides ved arvingenes samtykke. Hvis avdøde hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn), kan de kreve særskilt arveoppgjør.
Hvis uskifteretten benyttes, blir gjenlevende samboer ansvarlig for all gjeld etter avdøde, også for eventuell gjeld som ikke er tilknyttet eiendelene i uskifteboet.
Alt som gjenlevende samboer er eier av, eller blir eier av, og som hører naturlig sammen med de eiendelene som han eller hun overtar i uskifte, går inn i uskifteboet.
Hvis avdøde satt i uskiftet bo etter en før avdød ektefelle eller en før avdød samboer, må dette uskifteboet skiftes før gjenlevende samboer kan begjære å overta avdødes eiendeler i uskifte. Tilsvarende gjelder hvis gjenlevende samboer selv allerede sitter i uskiftet bo etter en før avdød ektefelle eller samboer.
Hvis gjenlevende samboer skifter med arvingene, arver han eller hun fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arveretten kan på visse vilkår være utvidet eller innskrenket ved testament.
Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen, har ikke rett til uskifte. Uskifterett kan ikke gis ved testament.
Før gjenlevende samboer begjærer uskifte, bør han eller hun nøye vurdere om dette er den mest hensiktsmessige løsningen. Hva som vil være til fordel for den enkelte, avhenger av en rekke forhold, blant annet verdien av de eiendelene som skal gå inn i uskifteboet og størrelsen på gjelden, samt gjenlevende samboers alder og inntektsforhold.
Hvis gjenlevende samboer inngår nytt ekteskap, mister han/hun retten til å sitte i uskifte. Hvis gjenlevende samboer inngår nytt samboerskap, kan arvingene kreve skifte når samboerskapet har vart i mer enn to år eller samboerne har, har hatt eller venter barn sammen.
|