Hvem kan permitteres?
I hovedsak er det bare personer som kan defineres som "arbeidstakere", som kan permitteres. En innehaver av et enkeltpersonforetak kan følgelig ikke permittere seg selv, fordi han/hun klart defineres som "næringsdrivende". En eneeier ansatt som daglig leder i et aksjeselskap, vil normalt bli betraktet som arbeidstaker i sitt eget AS. Likevel vil han/hun, når det gjelder permittering, kunne bli oppfattet til å være i ei gråsone. Daglig leder som også eier en stor aksjepost, vil lett bli sett på som "eier". I faglitteraturen trekkes bl.a. følgende momenter frem i definisjonen av arbeidstakerbegrepet:
- har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren
- har i kraft av arbeidsavtalen plikt til å underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeid som utføres.
Det lokale NAV-kontoret kan gi et mer klart svar i konkrete tilfeller.
En arbeidstaker som er sykemeldt eller har lønnet eller ulønnet permisjon, kan også permitteres. Sykemeldte som blir permitterte, har krav på sykepenger etter de reglene som gjelder for arbeidsledige. Arbeidsgivers utbetaling av sykepenger stopper ved permitteringstidspunktet, selv om arbeidsgiverperioden (på 15 dager) ikke er over.
Fremgangsmåte
En bedrift som vurderer å permittere deler av eller hele arbeidstokken, må først konferere med de tillitsvalgte i bedriften. I møtet skal bedriften orientere om hvorfor permittering er nødvendig, samt om hvilke arbeidstakere en planlegger å permittere. Ansiennitet kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Oftere og oftere benyttes "kompetanse" som kriterium alene eller sammen med ansiennitet. Det skal føres protokoll fra dette møtet.
Bedin har et eksempel på protokoll
Permitteringen varsles normalt i brevs form til den enkelte 14 dager før den iverksettes. Varslingsfristen på 14 kalenderdager begynner normalt å løpe fra det tidspunktet permitteringsvarselet er kommet frem til arbeidstakeren. I varslet skal det angis sannsynlig lengde på permitteringsperioden. Hvis dette ikke er mulig å anslå, skal temaet fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned. Ved en del uforutsette hendelser (for eksempel ulykker, naturskader og lignende) kan det varsles med 2 dager. Varslet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det sendes ut.
Merk at ved streik/lockout vil bedrifter som er omfattet av Hovedavtalen mellom NHO og LO kunne varsle permittering med langt færre dagers varsel enn 14 dager. Strengt tatt kan den enkelte, når streik/lockout iverksettes, varsles med svært kort frist. Andre bedrifter må forholde seg til 14-dagers fristen.
Hvis streik/lockout er årsaken til at bedriften setter i gang permitteringer, plikter ikke bedriften å betale lønn i begynnelsen av permitteringsperioden.
Dersom permitteringsperioden avbrytes og arbeidstakeren tas inn i mer enn 4 uker, skal ny permitteringsperiode ses på som en ny permittering med det medfører av nye drøftelser, nye varsler m.m. Den permitterte arbeidstakeren må gi informasjon til Arbeids- og velferdsetaten NAV om mengden arbeide/inntekter via meldekortet på vanlig måte.
Situasjonen for den permitterte
NAV "overtar" bedriftens kostnader for de permitterte gjennom å yte dagpenger til de permitterte arbeidstakerne. Permitteringsvarslet tjener som dokumentasjon overfor NAV. Størrelsen på dagpengene under permittering er den samme som for dagpenger under arbeidsledighet. Dagpengegrunnlaget er årsinntekten begrenset oppad til 6 x grunnbeløpet. Selve dagpengene utgjør 2,4 promille pr. dag av dagpengegrunnlaget. Dette tilsvarer ca. 62,4 % av tidligere inntekt før skatt. Spesielt for høytlønte vil dette tilsvare en betydelig nedgang i inntekt.
Merk at ved streik/lockout kan permitterte ansatte være i den situasjonen at de ikke har rett til dagpenger. Dette gjelder når bedriften allerede har arbeidstakere som er tatt ut i streik/lockout, og bedriften velger å permittere andre arbeidstakere som utfører noenlunde samme type arbeidsoppgaver som det de streikende/utestengte arbeidstakerne utfører.
Merk at den permitterte fortsatt har status som ansatt i bedriften. Dersom en permittert blir sagt opp av bedriften, har vedkommende rett og plikt til å utføre arbeid samt motta lønn i gjeldende oppsigelsestid på vanlig måte. Arbeidstaker som er permittert uten lønn kan si opp sin stilling med en oppsigelsesfrist på 14 dager, se arbeidsmiljøloven § 15-3 (9). Arbeidstaker har vanligvis ikke krav på lønn i oppsigelsestid med mindre noe annet går fram av tariffavtale eller liknende. Dette må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.
Hvis permitteringen har vart i over 3 måneder og det ikke er varslet et spesielt tidspunkt for permitteringens opphør, kan arbeidstakeren normalt fratre uten oppsigelsestid hvis han/hun skal gå over i et annet arbeid. Dette siste forholdet kan avhenge av om bedriften/arbeidstakeren omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO.
|
