Mortifikasjon er en erklæring ved dom som går ut på at et bestemt dokument som sådant for ettertiden ikke skal ha rettsvirkninger. Behovet for mortifikasjon kan oppstå hvis et dokument som knytter beføyelser til besittelse av det, blir ødelagt eller borte. Eksempler på slike dokumenter er omsetningsgjeldsbrev og innløsningspapirer. Mortifikasjon kan skje i kreditors interesse. Hvis et innløsningspapir er forsvunnet, vil kreditor etter at dokumentet er mortifisert, kunne kreve oppgjør uten å presentere det. Mortifikasjon kan også skje i debitors interesse, for eksempel hvis et allerede innfridd dokument er kommet bort. I så fall vil mortifikasjon hindre at debitor må betale en gang til dersom dokumentet dukker opp igjen. Mortifikasjon kan være aktuelt både for tinglyste eller på annen måte registrerte dokumenter, og for dokumenter som ikke er eller kan bli tinglyst.
Etter at Brønnøy tingrett har mottatt krav om mortifikasjon vil retten undersøke om det er sannsynlig at vilkårene for mortifikasjon foreligger. Finner retten at vilkårene ikke foreligger, nektes saken fremmet. Denne avgjørelsen kan påklages til Justisdepartementet.
Fremmes saken, kunngjøres det en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen to måneder. Kunngjøringen skjer i Norsk Lysingsblad og en alminnelig lest avis i distriktet. Melder ingen seg, avsies det mortifikasjonsdom uten forutgående hovedforhandling. Det følger av mortifikasjonsloven at en mortifikasjonsdom er rettskraftig med en gang, slik at den ikke kan påankes eller angripes med rettsmidler.
Melder mulige rettighetshavere seg og gjør innsigelser mot mortifikasjon, vil saken behandles etter de alminnelige reglene i tvisteloven. Dette innebærer at saken vil bli behandlet som en ordinær sivil sak, med hovedforhandling og mulighet for å påanke avgjørelsen.
|