Informasjonen er hentet fra Konkursrådet.
For at noen skal gå konkurs, må vedkommende være insolvent. Det motsatte av å være insolvent er å være solvent. Disse ordene brukes som merkelapper på den økonomiske tilstanden til en bestemt person eller et selskap.
Dersom man er insolvent, har man ikke nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide. Du er likevel ikke insolvent selv om du iblant må utsette betalingen av enkelte regninger, for eksempel av husleien. Ordet insolvens brukes bare når mangelen på kontanter vil vare i en viss tid framover. Akkurat hvor lang denne tidsperioden må være, er ikke bestemt i loven.
Selv om en skyldner mangler kontanter, er han ikke insolvent så lenge alle eiendelene hans til sammen har større verdi enn all gjelden som han er ansvarlig for.
Konkurs blir bare resultatet dersom noen ønsker det: En kreditor eller skyldneren selv.
Skyldneren har ifølge loven av og til plikt til å be om konkurs. Dette er fordi kreditorene ellers vil tape unødvendig mye penger. Dersom kreditorene ber om at skyldneren blir slått konkurs, skyldes det mistanke om at han har dårlig økonomi. Gjennom konkursen håper kreditorene å få inn iallfall litt penger.
Når noen har bestemt seg for å be om konkurs, sender han eller hun en begjæring om åpning av konkurs til den lokale domstolen. I byene blir denne domstolen kalt byrett, ellers i landet kalles den herredsrett. Men når en byrett eller herredsrett jobber med saker som gjelder konkurs, kaller den seg selv for skifterett. I Oslo er ordningen annerledes: Her er det en fast domstol for skiftesaker som har navnet Oslo skifterett.
Den som begjærer åpning av konkurs, risikerer å måtte betale en del av utgiftene til konkursbehandlingen. Samtidig som man sender inn en begjæring, må man derfor betale et beløp som kan dekke disse utgiftene. For tiden er beløpet kr 20 000. Dersom det viser seg at skyldneren har nok penger til å dekke utgiftene, blir beløpet betalt tilbake.
Det er noen unntak fra regelen om at man må betale forskudd for å levere en begjæring om konkurs. Skyldneren selv slipper å betale, og det samme gjelder arbeidstakere som ikke har fått lønn, og som derfor vil begjære arbeidsgiveren sin konkurs. Skifteretten kan også gjøre andre unntak fra regelen om forskuddsbetaling dersom retten mener at det er viktig at konkurs blir åpnet.
Ordningen med at man kan bli ansvarlig for utgifter under konkursen fører til at mange kreditorer er forsiktige med å levere inn begjæring om konkurs. Det skjer derfor stadig vekk at selskaper er insolvente, uten at noen leverer inn en begjæring.
|
