Hva er forliksrådet?

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinstans og domstol. Et krav om f.eks. betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen.

Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådet har en sekretær som står for ekspedisjon og saksbehandling. I en del kommuner er hovedstevnevitnet eller lensmannen sekretær for forliksrådet.

Hvilke saker behandles?

Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er:

a)	familiesaker, unntatt saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd,

b)	saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,

c)	saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,

d)	saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik,

e)	saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller

f)	andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke finner sted.

Hvordan inngi forliksklage?

En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommune der den innklagede bor eller har forretningssted. Man trenger ikke bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngis skriftlig, men det er også adgang til å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte.

I forliksklagen må det kort angis hva som kreves, og grunnlaget for dette, og dessuten utførlig navn og adresse til den innklagede. Viktig dokumentasjon, f.eks. faktura, betalingsavtale o.l. legges ved.

Forliksrådet forkynner klagen for den innklagede. I de fleste sakene vil den innklagede få pålegg om å svare på klagen, gi såkalt tilsvar. Tilsvaret skal vise hvilket standpunkt innklagede har til saken og må gis innen en bestemt frist.

Godtar den innklagede klagerens påstand, avsier forliksrådet dom på dette grunnlaget, med mindre klageren i klagen eller den innklagede i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling. Bestrides påstanden, innkalles det til mekling. Unnlater den innklagede å svare, kan forliksrådet avsi såkalt uteblivelsesdom i samsvar med klagerens påstand hvis klageren krever det.

I noen saker vil forliksrådet innkalle partene til mekling uten forutgående pålegg om tilsvar. Dette gjelder f.eks. når dom ikke er krevd i forliksklagen.

Partenes møteplikt

Dersom du blir innkalt, må du som hovedregel møte personlig, såfremt du ikke bor eller har forretningssted utenfor kommunen, har gyldig forfall eller i tilsvaret har godtatt klagerens påstand. I de fleste saker kan en part likevel alltid møte ved ektefelle, barn eller svigerbarn som fullmektig. Næringsdrivende, selskap, foreninger o.l. kan gi møtefullmakt til et styremedlem eller en ansatt.

Både advokater, inkassobevillingshavere og kommunale hovedstevnevitner har adgang til å være møtefullmektig for de som bor utenfor kommunen eller har gyldig forfall. Andre personer kan ikke være fullmektig hvis det gjøres i ervervs øyemed. Lensmannen har tradisjonelt kunnet være fullmektig, men denne adgangen er nå sterkt begrenset på de fleste steder i landet.

Dersom den innklagede eller lovlig fullmektig ikke møter etter innkalling, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom hvis klageren krever det.

Forliksmekling og domsforhandling

Når partene møter for forliksrådet, blir det først forsøkt mekling. Kommer forlik i stand, blir det satt opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives både av partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Forliket er unntatt offentlighet.

Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Det er visse begrensninger i domsmyndigheten for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig, kan den henvises til tingretten.

Selve forliksforhandlingen foregår bak "lukkede dører". Bare unntaksvis gis det adgang for andre til å være til stede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være til stede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om medhjelper skal kunne være til stede, legges det blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir meklingen avsluttet uten resultat og saken går over til domsforhandling i forliksrådet, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle, og det er ikke begrensning for bruk av medhjelper (prosessfullmektig).

Anke og oppfriskning

Når det er avsagt uteblivelsesdom, har den innklagede rett til å be om ny behandling (oppfriskning) i forliksrådet innen én måned. Idømte sakskostnader må i slike tilfelle normalt deponeres eller betales til klageren.

Alle dommer kan ankes til tingretten innen én måned. For inngått rettsforlik er det begrenset ankemulighet.

Hva koster forliksrådsbehandlingen?

Den som ønsker å få en sak behandlet for forliksrådet, må betale 1 rettsgebyr på forskudd. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være godtgjørelse for arbeid med forliksklagen og møtegodtgjørelse, se inkassoforskriften § 1-1. I tillegg kommer eventuelle inkassokostnader, jfr. inkassoforskriften.