Den som ønsker å sette opp et testament må være fylt 18 år og må ikke være umyndiggjort. Testator må være ved sans og samling når testamentet blir underskrevet. Testator må ikke være sinnssyk eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket ved opprettelsen, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden har innvirket på innholdet.

Testamentet må settes opp skriftlig. Testamentet må bevitnes av to vitner som testator har godtatt etter eget ønske. Vitnene må ha kjennskap til at dokumentet er et testament og de kan være til stede sammen eller hver for seg når testamentet blir undertegnet når testator vedkjenner seg underskriften. Vitnene skal skrive sine navn på dokumentet mens testator er til stede og etter testators ønske. Dersom disse formkravene ikke er fulgt, er testamentet ugyldig, og det får ikke de tilsiktede virkninger.

Vitnene som testator velger, må være over 18 år. Vitnene må ikke være sinnssyke eller i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket. De må dessuten være nøytrale personer. Testamentvitnene må ikke bli tilgodesett i testamentet, og heller ikke vitnets ektefelle, vitnets slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, eller vitnets søsken. Ektefellen til en av de nevnte slektninger eller like nære slektninger til vitnets ektefelle som nevnt ovenfor må heller ikke bli tilgodesett i testamentet. Vitnene må videre ikke være i tjeneste hos den som blir tilgodesett i testamentet på testasjonstidspunktet.

Det kan ikke foretas endringer på noen måte i selve testamentet. Dersom testator ønsker å endre innholdet i testamentet, må det lages et nytt testament i de samme former som beskrevet ovenfor. Et testament kan som hovedregel alltid tilbakekalles ved at det settes opp et nytt testament hvor det fremgår at det tidligere testamentet skal tilbakekalles.

Den norske arvetavle er slik:

Første arvegangsklasse: Dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger (nærmeste avkom i nedstigende linje) skal disse arve to tredjeparter av arvelaterens formue (pliktdelen). Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Ref Arvelovens § 50.

Testator kan altså fritt råde over en tredjepart av formuen i testament når han eller hun har livsarvinger. Dette forutsetter at testator ikke etterlater seg ektefelle jf. nedenfor, eller formue som overstiger 15G til hver av livsarvingene.

Andre arvegangsklasse: Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til avdødes foreldre med like store deler. Er far eller mor død, går arven til hans eller hennes livsarvinger med like stor del til hver livsarving (søsken). Er en av disse (bror, søster) død går vedkommendes del til hans eller hennes livsarvinger osv. Dersom en av foreldrene er falt i fra og ikke etterlater seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger. Dersom arvelateren er under 18 år og foreldrene ikke gift med hverandre, gjelder det spesielle regler.

Arvinger etter denne arvegangsklasse kan imidlertid miste sin arverett på grunn av at arvelateren har satt opp et testament som bestemmer at noen andre skal arve formuen.

Tredje arvegangsklasse: Dersom arvelateren ikke har arvinger som nevnt ovenfor, eller ektefelle, går hele arven til hans eller hennes besteforeldre med like store deler til hver part. Er en av disse død trer vedkommendes livsarvinger inn i hans eller hennes sted begrenset nedad til deres barnebarn, som vil si arvelaterens fetter og kusine.

Arvinger etter denne arvegangsklasse kan også miste sin arverett på grunn av at det er satt opp et testament som bestemmer at noen andre skal arve formuen.

Ektefellens arverett (Arvelovens kapittel 3): Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle og livsarvinger arver ektefellen en firedel. Dersom arvelateren etterlater seg ektefelle, men ikke livsarvinger, arver gjenlevende ektefelle halvparten av formuen til arvelateren, dersom arvelateren etterlater seg foreldre eller avkom etter disse. Dersom det ikke er arvinger som nevnt, arver ektefellen alt. Ektefellens arverett kan imidlertid begrenses i testament. For at en slik disposisjon skal være gyldig, må ektefellen ha fått kunnskap om at det er satt opp et testament som begrenser ektefellens arverett etter loven mens arvelateren er live. Under alle omstendigheter har gjenlevende ektefelle krav på en minstearv som tilsvarer 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, avhengig av om arvelateren har livsarvinger. Ektefelle som er separert ved dom eller ved bevilling har ikke krav på arv etter reglene i arveloven. Ektefellens arverett må sees i sammenheng med at vedkommende har rett til å sitte i uskifte. Å sitte i uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle ikke har plikt til å skifte felleseiet med førstavdødes arvinger såfremt førstavdøde ikke har særkullsbarn.

Samboeres arverett (Arvelovens kapittel 4): Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på 4G ved arvefallet. Dette gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren.

Statens arverett: Har arvelateren ikke arvinger som nevnt ovenfor, eller gjenlevende ektefelle eller samboer, og vedkommende ikke har satt opp testament, tilfaller hele formuen staten.